TS-ogn • kjærlighetslivet, på godt og vondt (OBS OBS, NSFW) - Side 14

Side 14 av 77

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 00:45

av ArildM

Hehe, en ting er i alle fall jævla sikkert, ALLE karer jeg har møtt romantiserer det å kjenne en lesbisk dame no så jævlig! Det å kjenne en lesbisk dame er det samme som å kjenne en kar, bare at hun ikke har kuk. Hun vil ikke ha kuk om det blir servert på sølvfat, like lite på det som alle dine andre mannlige kamerater ikke vil ha kuk Voks opp folkens og i alle fall prøv å forstå dette.

Bifile jenter er en helt annen sak

Jeg og x'n har aldri kranglet, joda vi har diskutert og snakket ut om ting, men aldri hatt en høylytt krangel. Å sette på Top Gear eller Discovery hjelper ikke siden hun liker begge deler. Hun er glad i bil og er en typisk gutte-jente (hehe, litt vel mye gutt i henne kanskje?)

Og hvis vi kan være venner så why not?

Er det en ting jeg har lært meg er det at folk er ekstremt trangsynte når det gjelder slike ting, fordommer i fleng ^^ Hadde vi vært venner som hadde bodd i samme leilighet ville dere ha kastet ut kameraten deres pga uvennskap? Meeh, når hun flytter ut så flytter hun ut, ser ikke no stort større på ting enn det.

Altså summa summario:
Ja jeg bor med x'n min, vi er fremdeles gode venner. 99% av tia har begge det bra, men av og til er det no gamle følelser å går (kanskje ikke så rart etter å ha vært samboere i 4 år). Vi har aldri kranglet, og samtidig som vi har vært i lag har vi også vært gode venner med hverandre. Kanskje kan vi bevare vennskapet, kanskje jeg gir faen. Jeg tar ting som de kommer, og har ingen hast med å finne meg ny dame. 99% av tia trives jeg som singel og omgås med x'n min som en venn.

Kall det hva dere vil, "pussy-whipped" om du har lyst, jeg sier ikke at jeg har alt sortert eller etter "samfunnets lover og regler", men slike ting gir jeg meg en blanke F i! Jeg trives som sagt med ting slik som de er nå.

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 00:47

av ArildM

Hun er forresten forvist til madrassen på et annet rom om det hjelper dere å forstå saken

Håper ikke alle dere er like barnslige i et forhold som når dere slutter et forhold

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 02:40

av inzane2012

se der ja arild

ett skikkelig svar

joda, har sagt det før i denne tråden, er ikke dumt å i det minste prøve å holde en hyggelig tone med x-n, for er det en ting jenter gjør, så er det å prate sammen, har du vert skikkelig kuk mot kjerringa etter det blei slutt, så sprer det seg som ild i tørt gress, pluss at det er ganske slitsomt å gå rundt å vere forbanna på ei kjerring du ikke trenger å forholde deg så mye til lenger...

MEN, jeg syns fortsatt du er vel innenfor din rett arild om å hive kjerringa ut

og ang lesbiske damer, alle skjønner vel at det er bortkastet tid, med bifile har du nå vertfall en sjangs, og snakker av erfaring der og

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 08:11

av JePe

Toms_3S-GTE skrev:
JePe skrev:Jeg skal bli far i mai neste år da!
Er vel greit å bare kjøre på etter 7 år, ble gift i sommer å greier også! Men det som er litt "trist" er at det ser ut til at Supran muligens må vike til fordel for en litt mer "familievennlig" bil.. Vi får se..
Har så absolutt ikke lyst å kvitte meg med den, og jeg må jo ha noe å komme meg raskest mulig bort fra hjemmet når jeg vil ha litt fred også!
Er bare å kjøre på ja. Men hva har du fått i deg nå da? Selge Supra'n? Den er jo familie venlig som bare det den! Den har jo til og med bakseter! Satt selv å tenkte på å kjøpe meg en supra jeg når jeg en dag skal bli familiemann

Det er det jeg også mener, synes hun bare kan kjøpe seg en egen bil med plass til barnesete og barnevogn så kan jeg kjøre bak i Supran!

Hehe.. Neida, jeg skal nok forsøke å beholde den ja, salg er til vurdering, men har så absolutt ikke lyst!

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 08:59

av ke25-toyoglide

Er fort blitt favorittråden min detta.

Gratulerer Bose, og flott svar ArildM.
At hu fremdeles bor hos deg kan jo være at hu fortsatt har følelser for deg og

Løye med følelser, de er ikkje med på/av bryter.

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 15:50

av Toms_3S-GTE

ArildM

Bifile er en helt annen sak ja, det kan jeg skrive under på

Har kun opplevd positive ting med at samboeren min er bifil så langt

Trangsynt eller ikke trangsynt, det kommer jo helt ann på situasjonen det. Kan ta en tidligere egen situasjon der jeg oppdaget at dama hadde flytt rundt å pult på 2 andre mens vi var i ett forhold. Dette ble løst med å pakke sammen tingene hu hadde hos meg, kjørt ned til hu med tingene. Så ringte jeg på døra, og når døra ble åpnet slapp jeg bare esken med tinga hennes ned på bakken, sa "Jeg vet hva du har drivi med" mens jeg så henne i øyne, snudde på flekken og kom meg inn i bilen igjen. Dette fordi jeg igrunn hadde null interesse av å verken se og/eller prate med det kvinnemenneske mer.

Inzane

Neida det er alltid lurt å holde en god tone med ex'en om det er mulig/fornuftig, har selv en ex som er sammen med en kompis av meg til dags dato som jeg stadig vekk drikker med på fester hos han og mellom oss er det bare fryd og gammen. Men må også få presisere at jeg aldri har høre etter på eller hatt noen problemer med de bruddene som ikke gikk like smertefritt, kanskje fordi de innser at de faktisk fortjente en slik behandlig, etter å ha behandlet meg på måte som ikke akkuratt kan beskrives som god.

JePe

Jepp du har jo sikkert lagt blod,slit og tårer i den bilen forutenom og ha solgt halve sjela di for å fa tak i den, så da er det på sin plass at hun kjøper seg en familie bil og du beholder grombilen

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 17:55

av ArildM

Joda, meget godt poeng! Og jeg skjønner din reaksjon meget godt. Hadde gjort det samme om jeg var i dine sko.
Men her slutter også likhetene, x'n min har ikke vært utro, og vi gjorde det slutt siden vi begge så at dette var et forhold som ikke fungerte lengre.

x'n min sier hun har hatt disse tankene siden ungdomsskolen, men at hun har prøvd å undertrykke de (hun har også slitt psykisk og hatt en tøff oppvekst så det kan forklare undertrykkelsen og forsøket på å være "normal"). Etter mye behandling har hun fått det jævla bra og blitt en ganske så annen person enn den personen jeg først traff og selv om dette har resultert i at vi ikke passer i lag lengre, så er jeg likevel glad for at hun etter hvert har turt å konfrontere seg selv og har blitt den hun har mest lyst til å være selv.

Så i et slikt tilfelle gjelder absolutt ingen av de normale spillereglene, og selv om det har vært tøft har jeg samtidig lært mye om hvordan folk som er skeive har det og hvilke fordommer de møter. Veien du må gå er lang og alt fra slekt til venner til random folk på gata møter deg med fordommer . Det er absolutt ingen enkel situasjon, og jeg er glad for at jeg selv er streit.

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 18:00

av Toms_3S-GTE

Forstår deg, men forstår deg ikke allikevel for meg hadde det vært altfor altfor vanskelig å bodd sammen med en ex av meg. Men det er kanskje bare meg

Når det gjelder fordommer mot homofile og lesbiske er jeg helt enig med deg. Og det er egentlig bare bra at hun endelig kan være ærlig mot seg selv. Det som derimot suger er at hu var dama di og at du fortsatt har litt følelser for hun, men hva skal man gjøre med det liksom?

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 20:48

av ArildM

Det har jo mer eller mindre skraltet siden i vår, og forholdet døde mer og mer helt til jeg gjorde det slutt selv i sommer.
Så jeg er ferdig med forholdet sånn sett, og vil ikke tilbake, men det er mest i de rolige stundene, særlig søndager kanskje? Da kan det dukke opp litt savn, kanskje ikke bare direkte rettet mot savet av x'n min, men også den kosen og det et par normalt sett har i et forhold når man har litt tid for seg selv

Ellers så må jeg si at jeg sånn personlig liker å være alene, jeg trives rett og slett for meg selv og liker meg i mitt eget selskap i hverdagen. I helgene er jeg sosial da, treffer på venner og fester og sånn, men til vanlig, da foretrekker jeg å være alene. Har aldri vært typen til å være med på verken speidern, fotball, korps, håndball whatever.

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:22 okt 2010 23:08

av Toms_3S-GTE

ArildM skrev:Det har jo mer eller mindre skraltet siden i vår, og forholdet døde mer og mer helt til jeg gjorde det slutt selv i sommer.
Så jeg er ferdig med forholdet sånn sett, og vil ikke tilbake, men det er mest i de rolige stundene, særlig søndager kanskje? Da kan det dukke opp litt savn, kanskje ikke bare direkte rettet mot savet av x'n min, men også den kosen og det et par normalt sett har i et forhold når man har litt tid for seg selv

Ellers så må jeg si at jeg sånn personlig liker å være alene, jeg trives rett og slett for meg selv og liker meg i mitt eget selskap i hverdagen. I helgene er jeg sosial da, treffer på venner og fester og sånn, men til vanlig, da foretrekker jeg å være alene. Har aldri vært typen til å være med på verken speidern, fotball, korps, håndball whatever.

Ser den, er jo kos med litt kos innimellom

Ja, er igrunn greit å være alene innimellom og, får liksom tid til så mye mye mer. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til bilen min

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:23 okt 2010 10:00

av celicat23

Toms_3S-GTE skrev:Forstår deg, men forstår deg ikke allikevel for meg hadde det vært altfor altfor vanskelig å bodd sammen med en ex av meg. Men det er kanskje bare meg

Definitivt ikke bare deg. Er det slutt, så er det slutt. Ut med dem, ASAP. På spørsmålet "vi kan vel være venner?" så har jeg bare ett svar: dra til helvete di hore, jeg vil vel for faen aldri ha noe mer med deg å gjøre!?

Og det er den riktig måten å behandle sånt på, for jenter sitt "vi kan vel være venner?" betyr i realiteten: "Jeg kan vel få utnytte deg siden du forsatt har følelser for meg, kanskje få låne litt penger og du kan kjøre meg litt rundt og sånn, inntil jeg får ny type for da trenger jeg ikke noe mer fra deg. Går det bra?"

Jenter som gjør det slutt med deg maser om det tøvet der, mens jenter du gjør det slutt med hører du skjelden noe fra - for det vet de ikke har noe psykisk tak på deg. Rart? Nei..

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:23 okt 2010 10:15

av celicat23

ArildM skrev:Hehe, en ting er i alle fall jævla sikkert, ALLE karer jeg har møtt romantiserer det å kjenne en lesbisk dame no så jævlig! Det å kjenne en lesbisk dame er det samme som å kjenne en kar, bare at hun ikke har kuk.

Kjenner selv ei som er bi-light med STERK overtone av lesbisk, og må si det er skikkelig hyggelig. Hun er pen, veldig pen, men fordi hun stort sett bare liker jenter - og jeg har alltid kjent henne på den måten - så har det aldri vært noe problem å henge med henne. Vanligvis fungerer det ikke å være venn med ei som er fin, for du tenker bare "pule pule pule" hele tiden du er med henne. Men med hun her så er alt chill. Og det er digg å ha ei jente du kan snakke med, for å få ett annet syn på alt mulig. Og som du også kan snakke med om sex, uten at det blir noe kleint.

Og når vi er inne på lesbiske, og jeg gidder ikke lage en egen post om det her:

På vei til jobb, i den daglige køen inn mot oslo sammen med en haug folk som aldri burde hatt lappen, så begynte jeg å dagdrømme at jeg var ei fin lesbisk dame ute på date med ei platina blond pen yngre jente. Ute på date'n som kom det en fyr bort å begynte å tafse på dama mi, så jeg måtte banke han. Så dro vi hjem og saksa beina sammen til det lukta reke i hele leiligheten.

Var en av de mer bissarre dagdrømmene jeg har hatt.

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:23 okt 2010 10:23

av ArildM

Amen, og akkurat slik har jeg gjort det med alle andre X'er av meg. De har jeg INGENTING til overs for! Sånn ærlig talt har jeg ikke gått skikkelig overens med noen av disse personene, og dette er også grunnen til at forholdet har gått til hælvete. "Takk for musa, men ha deg til hælvete ut jeg kan ikke fordra deg som person"

Men dere forstår ikke saken min her uansett hvor mye jeg prøver å forklare den! Jeg har møtt mye folk jeg har prøvd å gå overens med oppigjennom min tid, kall meg en særing eller hva som helst, men jeg går rett og slett ikke overens med folk flest.

For å ta noen eksempler: En kamerat av meg er en grei kvalmsekk og hele hans "utstråling" er basert på et luksusliv, og det lukter falskhet på lang avstand for min del. Derfor er det en person jeg ikke kan ha noe seriøst med å gjøre. En annen kamerat av meg er kun kamerat på fylla og jeg tåler ikke personen i edruelig tilstand (han har en sær væremåte). Slik kan jeg dessverre fortsette med stort sett alle jeg kjenner, vi kan være kamerater i gitte situasjoner, men jeg tåler dem ikke i andre situasjoner eller pga andre aspekter de har som personer. Jeg har etter hvert vokst opp til å finne ut at 95% av alle folk her i verden kan jeg absolutt ikke fordra pga væremåten deres.

x'n min er en av de få folkene jeg så langt har truffet i verden som deler min tankegang og oppfatter verden rundt seg på noenlunde samme måte som meg. Vi er begge tilbaketrukne personer som ikke baserer livet vårt på falske premisser og ingen av oss prøver å være noen vi ikke er. Og av denne grunnen har vi begge et genuint ønske om å fortsatt være venner på tross av at vi har vært i lag før, og på tross av at vi begge har uavsluttede følelser for hverandre.

Er et forhold bra nok så er man også like mye venner som tåler å omgåes hverandre hver dag uansett hva som skjer, og for min del har x'n min vokst opp til å måtte konfrontere en del av seg selv hun har prøvd å undertrykke i mange år. Når hun konfronterer dette realiserer hun at legningen hun har prøvd å undertrykke gjennom hele oppveksten er noe hun ikke kan undertrykke lengre. Vi prøver å bevare forholdet vårt pga at det faktisk har vært et unikt bra forhold, men ser begge at dette ikke går. Vi gir hverandre pusterom og bestemmer oss etter hvert for å avslutte forholdet (her er det jeg som tar steget ut og gjør det slutt). MEN det som er sært her er at begge ser at dette er et forhold som ikke går, vi kan ikke fortsette. MEN vi omgås fremdeles utrolig godt, selv om kjærlighetsdelen av forholdet vårt ikke lengre er noe noen av oss ønsker, og DERFOR har vi begge et genuint ønske om å fortsatt være venner

Comprehende?

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:23 okt 2010 10:27

av ArildM

Kjenner selv ei som er bi-light med STERK overtone av lesbisk, og må si det er skikkelig hyggelig. Hun er pen, veldig pen, men fordi hun stort sett bare liker jenter - og jeg har alltid kjent henne på den måten - så har det aldri vært noe problem å henge med henne. Vanligvis fungerer det ikke å være venn med ei som er fin, for du tenker bare "pule pule pule" hele tiden du er med henne. Men med hun her så er alt chill. Og det er digg å ha ei jente du kan snakke med, for å få ett annet syn på alt mulig. Og som du også kan snakke med om sex, uten at det blir noe kleint.

Der har du meg og x'n min, vi kan diskutere damer, snakke om hva som helst, har rett og slett et utrolig bra vennskapsforhold på tross av at vi har vært i lag!

Fancy dagdrømm btw

Har spekulert på det samme, men faen, utstyret mitt skal faen ikke røres

Re: kjærlighetslivet, på godt og vondt.

Legg innLagt inn:23 okt 2010 12:42

av celicat23

ArildM skrev:Comprehende?

Nei