En kan jo være stygg og si at Eurobeat er utrolig repeterende, basert på en megaenkel oppskrift, og Japansk wannabe europeisk ræl (men det er tidvis ekstremt bra, særlig i rett omgivelse/miljø).
Like mye som at Eurovision også er 90% ræl. Men, jeg liker det, det er lett underholdning, men som alt annet av musikk er det veldig mye søppel.
Eurobeat har sin plass, gjerne bak rattet, men jeg setter det aldri på i stua hjemme. Like mye som at Eurovision ikke er noe jeg aktivt hører på, men synes det er morsomt syssel å høre hva de forskjellige landene kommer opp med, og blant alt politisk baserte rælet så er det noen gullkorn der.
Francesco Gabbani - Occidentali's Karma
Vant aldri, men den er fortsatt på spillelisten i bilen, det er en godlåt og får meg i godt humør, og ett eksempel på Eurovisionlåter jeg har med meg videre, mange år etter. Samtidig minner det meg om Eurovision og de første gangen jeg hørte låtene.
Etter å ha hørt utallige timer på 80talls musikk kan jeg garantere deg at det er like mye billig drittpop i det årtiet som alle andre årtier, det er bare at vi har en følelse av at det var så fantastisk mye bra det årtiet, fordi vi har plukket ut alle gullkorn fra de årene.
Så fuckit, det finnes mye bra musikk i alle kanter, både gammelt og nytt. Eurobeat, eurovision, you name it.
Og takk og lov for at de aller fleste klarer å skille slop fra sjel, det er et veldig godt tegn for at vi i fremtiden bare vil sette enda mer pris på det som er laget av mennesker, med sjel.
Avslutter med en skjult skatt jeg fant blant fatterns kasetter:
Wishbone Ash, hele albumet er bra, men særlig denne. Enda er albumet utypisk bandet, og ikke på topplisten over sangene deres på spotify. Albumet ble tilogmed kritisert som lettbeint tullerock av enkelte kritikere
- 2002 Toyota Caldina GT-Four N-spec - 2004 Toyota MR2 SMT PGP - 2006 Toyota Rav4
