Nå er jo dette en familiesak og sådan ikke noe bra forum-mat sånn sett, men jeg driver og forsøker å finne ut av dette og jeg tenker det sikkert er flere her inne som kan hjelpe meg.
Det jeg søker å finne ut av er hvilke rettigheter og utsikter til erstatning det er å oppdrive i denne saken.
Og saken er som følger.
Min bestemor er 82 år gammel og utrolig sprek for alderen. Hun pleide å være i byen hver dag og gå i butikker og kikke på ting og tang, gikk på Cafe og var like aktiv som om hun skulle vært en sprek 50 åring..
Dette forandret seg imidlertid for noen få måneder siden....
( http://www.smp.no/default.asp?page=1024 ... 3,1&lang=1 )
Hun gikk fra leiligheten sin i blokken der hun bor og over et gangfelt for å gå på butikken som befinner seg på andre siden av veien.
Dette er en ben strekning på ca 1 km, det er 50 sone på stedet og meget god oversikt. Hun var kommet seg nesten helt over gangfeltet og på andre siden av veien da en bil kommer og kjører henne rett ned. Sjåføren, en 84 år gammel mann så henne ikke i det hele tatt og trykte derfor heller aldri på bremsene, ikke før etter at det smalt.
I sammenstøtet fikk hun knust ene kneet, ene hoften og kragebenet.
Hun har vært på sykehus til operasjon, samt på sykehjem nå i 4 måneder siden dette skjedde.
Dette har fått en del konsekvenser for henne:
1. Hun klarer nå bare såvidt å gå. Bena er veldig stive og hun tar et og et skritt. Legene sier at hun aldri vil kunne gå slik hun gjorde før, og at hun nå på sikt vil utvikle mer og mer slitasje-gikt slik at hun på sikt ikke vil kunne gå i det hele tatt..
2. Hun sliter litt med synet, og skulle inn for å ta en øyeoperasjon noen få dager etter at ulykken intraff, slik at hun kunne bevare synet. Siden hun ble kjørt ned fikk hun ikke anledning til å gjennomgå operasjonen, og iløpet av de 4 månedene hun har ligget på sykehus har synet forværret seg så mye at hun nå ikke lenger klarer å lese eller se på tv.... Noe hun ville klart fint om hun hadde fått tatt den operasjonen!
3. Livskvaliteten er svært svekket.. Ikke klarer hun å gå noe sted alene, og synet er borte. Jeg mener begge deler er pga ulykken (synet er en indirekte konsekvens av ulykken siden synsoperasjonen ikke kunne tas da dette skjedde)
Min bestemor er en person som aldri klager. Selv da hun lå med store smerter med knuste ben klagde hun ikke. vi måtte BE legnee om å gi henne morfin mot smertene, hun kom aldri til å be om slikt selv......
Også nå i etterspillet viser dette seg. Hun klager ikke og gjør ingenting med saken selv.
jeg klarer ikke sitte å se på at dette bare skal bli børstet under teppet. I verdens rikeste land har man da vel krav på erstatning når slikt skjer? Om ikke annet for tort og svie, samt tapt livskvalitet som følger av dette her..
Hun kunne levd et sprekt liv i 20 år til, det er jeg sikker på! så sprek som hun var... har ikke fått grått hår enda engang! i en alder av 82 år!!... Men nå er hun skrøpelig, dårlig til bens og nesten blind..... Noe hun IKKE hadde vært om ikke denne ulykken hadde funnet sted!
gamlingen som kjørte henne ned mistet lappen på stedet. Han har ikke hatt det bra i ettertiden han heller, Men han har jo forsikring, og det er det en grunn til. Nettopp pga situasjoner som dette!
SÃ¥ til dere som har litt mer juridisk peiling enn hva jeg har:
Hvilke muligheter er det for å få erstatning i denne saken her? og hvordan bør jeg gå frem? Hvilke summer kan vi eventuelt snakke om?
her må noe gjøres.. Rett skal være rett!
Jeg frykter forsikringselskapet vil komme med et eller annet lusetilbud og få henne til å skrive under på dette bare for å få saken ut av verden.. Men jeg mener at her må hun ha en erstatning som virkelig står i forhold til de konsekvenser ulykken har fått. Og konsekvensene er at livet hennes, livsgleden hennes er ødelagt for så lenge hun lever..... Og det må det kunne gå ann å sette en fornuftig pris på....... Nå er det viktigste for meg, og resten av familien at hun får penger nok til å leve et anstendig liv med gode hjelpemidler og et godt støtteapparat rundt seg! Ikke sitte og råtne på noe gamlehjem slik hun sikkert må nå, mens hun kunne bodd hjemme i over 10 år til i den fysiske form hun var før dette skjedde...
Noen som har noen tanker..? (og sorry for et litt langt inlegg, men hadde mye på hjertet og måtte bare få med alt..)
Det jeg søker å finne ut av er hvilke rettigheter og utsikter til erstatning det er å oppdrive i denne saken.
Og saken er som følger.
Min bestemor er 82 år gammel og utrolig sprek for alderen. Hun pleide å være i byen hver dag og gå i butikker og kikke på ting og tang, gikk på Cafe og var like aktiv som om hun skulle vært en sprek 50 åring..
Dette forandret seg imidlertid for noen få måneder siden....
( http://www.smp.no/default.asp?page=1024 ... 3,1&lang=1 )
Hun gikk fra leiligheten sin i blokken der hun bor og over et gangfelt for å gå på butikken som befinner seg på andre siden av veien.
Dette er en ben strekning på ca 1 km, det er 50 sone på stedet og meget god oversikt. Hun var kommet seg nesten helt over gangfeltet og på andre siden av veien da en bil kommer og kjører henne rett ned. Sjåføren, en 84 år gammel mann så henne ikke i det hele tatt og trykte derfor heller aldri på bremsene, ikke før etter at det smalt.
I sammenstøtet fikk hun knust ene kneet, ene hoften og kragebenet.
Hun har vært på sykehus til operasjon, samt på sykehjem nå i 4 måneder siden dette skjedde.
Dette har fått en del konsekvenser for henne:
1. Hun klarer nå bare såvidt å gå. Bena er veldig stive og hun tar et og et skritt. Legene sier at hun aldri vil kunne gå slik hun gjorde før, og at hun nå på sikt vil utvikle mer og mer slitasje-gikt slik at hun på sikt ikke vil kunne gå i det hele tatt..
2. Hun sliter litt med synet, og skulle inn for å ta en øyeoperasjon noen få dager etter at ulykken intraff, slik at hun kunne bevare synet. Siden hun ble kjørt ned fikk hun ikke anledning til å gjennomgå operasjonen, og iløpet av de 4 månedene hun har ligget på sykehus har synet forværret seg så mye at hun nå ikke lenger klarer å lese eller se på tv.... Noe hun ville klart fint om hun hadde fått tatt den operasjonen!
3. Livskvaliteten er svært svekket.. Ikke klarer hun å gå noe sted alene, og synet er borte. Jeg mener begge deler er pga ulykken (synet er en indirekte konsekvens av ulykken siden synsoperasjonen ikke kunne tas da dette skjedde)
Min bestemor er en person som aldri klager. Selv da hun lå med store smerter med knuste ben klagde hun ikke. vi måtte BE legnee om å gi henne morfin mot smertene, hun kom aldri til å be om slikt selv......
Også nå i etterspillet viser dette seg. Hun klager ikke og gjør ingenting med saken selv.
jeg klarer ikke sitte å se på at dette bare skal bli børstet under teppet. I verdens rikeste land har man da vel krav på erstatning når slikt skjer? Om ikke annet for tort og svie, samt tapt livskvalitet som følger av dette her..
Hun kunne levd et sprekt liv i 20 år til, det er jeg sikker på! så sprek som hun var... har ikke fått grått hår enda engang! i en alder av 82 år!!... Men nå er hun skrøpelig, dårlig til bens og nesten blind..... Noe hun IKKE hadde vært om ikke denne ulykken hadde funnet sted!
gamlingen som kjørte henne ned mistet lappen på stedet. Han har ikke hatt det bra i ettertiden han heller, Men han har jo forsikring, og det er det en grunn til. Nettopp pga situasjoner som dette!
SÃ¥ til dere som har litt mer juridisk peiling enn hva jeg har:
Hvilke muligheter er det for å få erstatning i denne saken her? og hvordan bør jeg gå frem? Hvilke summer kan vi eventuelt snakke om?
her må noe gjøres.. Rett skal være rett!
Jeg frykter forsikringselskapet vil komme med et eller annet lusetilbud og få henne til å skrive under på dette bare for å få saken ut av verden.. Men jeg mener at her må hun ha en erstatning som virkelig står i forhold til de konsekvenser ulykken har fått. Og konsekvensene er at livet hennes, livsgleden hennes er ødelagt for så lenge hun lever..... Og det må det kunne gå ann å sette en fornuftig pris på....... Nå er det viktigste for meg, og resten av familien at hun får penger nok til å leve et anstendig liv med gode hjelpemidler og et godt støtteapparat rundt seg! Ikke sitte og råtne på noe gamlehjem slik hun sikkert må nå, mens hun kunne bodd hjemme i over 10 år til i den fysiske form hun var før dette skjedde...
Noen som har noen tanker..? (og sorry for et litt langt inlegg, men hadde mye på hjertet og måtte bare få med alt..)
- MR2 TURBO -
