jumbo skrev:
Litt mer seriøst: Må vel bare gjenta den eviggrønne klisjeen om å bare være degselv. Enhver justering/tilgjort fremtreden blir alltid kunstig og til det verre. Om hun liker deg så er det vel uansett rimelig meningsløst om hun ikke liker deg for den du er?
Klisje?
Synes ikke det er det.
Det må da for enhver virkelig være så mye bedre at den du er sammen med/forelsket i liker deg for den du er enn noe de tror du er.
Om du prøver å være kjempesjarmør nå, så blir dere sammen og om 6 mnd er du kanskje ikke lenger like oppover ørene forelsket og din iver etter å imponere faller bort.
Hun vil da ikke lenger ha en kjæreste som er den personen hun forelsket seg i, og sannsynligheten for at ting skjærer seg og at man blir enda mer såret, enn om det hadde vist seg at hun ikke likte ditt virkelige jeg, er stor!
For meg virker det veldig vanlig som om det er et typisk fenomen blant mange gutter og ofte hos de yngre at man skal imponere damene for at de skal like en.
Det skjer sikkert like ofte andre veien og at jenter gjør dette.
Heldigvis lærer man etterhvert som man blir eldre.
Så over til en liten morsom historie (alder er lagt til pga min setning over for å vise et poeng):
Jeg (23 år) og en kompis (26 år) sto og pratet litt på en fest for en uke siden, og flirer litt av gamle dager og det at han fortsatt stadig vekk sjekker opp damer, drar de med hjem og ingenting blir noengang mer seriøst fordi han ikke finner den han vil ha og de damene han treffer på er litt for lettvinte ettersom de faktisk blir med han hjem fra byen.
Forbi kommer en ung blond skjønnhet på 18 år som han hadde tittet litt på den siste timen.
Hun og venninnene skal dra videre på byen, og hans plan var vel igrunn og det (men ble stoppet av dumpet kompis på sutrern).
Han stopper blondinen og spør hvor de skal uten han og hun kvitrer tilbake at de skal på byen og sjekke gutter.
Hans kjappe kommentar er at han fint kan sjekkes opp her, men siden de drar så kan han jo kanskje komme etter og møte de senere så de kan danse og sånn.
Hun får visittkortet hans (*glise*) og smiler søtt mens hun tusler ned trappa.
Jeg må jo si jeg er hellig overbevist (i og med at jeg så jenta og det kanskje er en sånn greie hvor man må være tilstede) om at han hadde fått med seg henne hjem og fått seg noe den natta.
Han snur seg mot meg igjen med et stort glis og jeg får latterkrampe.
"Unge jenter er lettlurte!" (selvfølgelig ikke alle, men fylla hjelper på mange)
Praten går litt frem og tilbake og til slutt sier han: "Vet du hva Carina, hadde jeg visst det jeg vet nå den gangen jeg var en sjenert 16-åring som sto og kikket i bakken hver gang ei jente kikket på meg, så hadde jeg antageligvis pult så mange damer at jeg ville ikke trodd det selv engang."
SÃ¥ hvorfor fortalte jeg dette?
Jo, moralen er:
Skal du finne noen å leke med eller du ikke vil binde deg så kan sjarmering og dill og skuespill som egentlig ikke er deg, men noe du gjør for å imponere fungere kjempebra.
MEN, er du ute etter å finne dama du vil dele livet ditt med og ha det bra sammen med så vær deg selv og gjør ting sammen som begge liker.
Det betyr ikke at du ikke skal prøve å gjøre ting som gjør henne glad, men da skal du også gjøre det av egen fri vilje fordi du vil og fordi du synes dette er noe du liker nok som en del av deg selv til at du også fortsetter med det.
