Hei alle sammen!
Det har nå gått flere år siden min siste Toyota-flørt. Den forrige var en MR2 MKII som jeg solgte i 2008, og har savnet mye siden den gang...
Etterpå har jeg hatt en lengre italiensk periode, med både nyere og eldre Alfaer, Fiater og Lanciaer. Morsomme japser har også kommet og gått, deriblant en Honda Civic Aerodeck VTi, en Subaru Legacy Turbo og en Civic MK4 16V "beater". Men en skikkelig entusiast-Toyota har manglet i livet mitt..!
Noe mindre sugen har jeg heller ikke blitt etter noen flotte GT86-turer. Med noen år i biljournalist-yrket fikk jeg blant annet mulighet til å kjøre Norges første eksemplar fra Barcelona til Norge (via Nürburgring, så klart!), flere road trips gjennom Norge og noen fantastiske runder på Nürburgring i både racingrigga GT86 og BRZ. Da fikk jeg troen på Toyota igjen og skjønte at det var på tide å få meg en til odel og eie...
Undertegnede og kollega Lord Arnstein Landsem (til venstre) ved avreise fra Barcelona i Norges første GT86. Denne lever i dag livet som Fredric Aasbøs driftingbil!
Men så er det jo de penga, da... Vanskelig å forsvare et billån på 3-400 000 kr for å kjøre Toyota GT86 når en vet at det finnes andre rimeligere alternativer som faktisk gir samme kjøreglede..!
Og så skal det sies at jeg alltid har vært svak for en spesifikk modell. En variant som omtrent ikke er å oppdrive i Norge (med et par hederlige unntak).
Løsningen ble å lete i Europa, og deriblant Sverige. Så, en sommerdag for bare et par uker siden, fikk jeg endelig se den på nettet. En kritthvit Toyota Celica Supra MKII med alle de riktige detaljene.
Den trenger litt TLC, men det passer i grunn fint siden den ikke får veteranbilstatus før til neste år.
Bilen hadde tilhørt en bilbutikk-eier i Karlstad de siste årene. Den hadde stort sett stått lagret på verkstedet hele tiden siden han ikke hadde tid til å bruke den.
Da butikken gikk konk, ble bilen solgt på tvangsauksjon. En rallysjåfør like utenfor Karlstad hadde holdt et øye på bilen i lengre tid og sto klar til å by da den kom opp.
Han fikk tilslag og tok med gliset hjem til rallygarasjen hvor planen var å få den helt i stand igjen. Men prioriteringene ble endret og rallysatsingen tok overhånd, både tidsmessig og økonomisk.
Etter litt pruting på pris ble både rallysjåføren og jeg fornøyd. Før jeg visste ordet av det, var jeg på vei til grensa bak rattet på min egen Celica Supra..!
Mekanisk er det snakk om 5ME-motoren med 140 hk, 5-trinns manuell og LSD. Bilen har gått ca 210 000 km, men bærer veldig lite preg av slitasje i drivverket. Verken clutch, girkasse eller diff lager lyder og alt føles riktig.
Motoren oppleves som sterkere enn tallene tilsier, med god respons og bra moment gjennom hele registeret. Savner i grunn ikke mer effekt, noe jeg trodde jeg kom til å gjøre.
Interiørmessig er den stort sett pen og velstelt, med et litt slitt førersete og et og annet bruksmerke. Generelt veldig bra for en 30 år gammel bil med et par hundre tusen kilometer bak seg.
Her kommer litt flere bilder. De lyver nok litt, her er det litt å ta tak i. Først og fremst er det litt rust. Ingenting farlig, men likevel en del som må tas før godkjenning, spesielt bak bakre hjulbuer.
Smådetaljer som nytt listverk langs dørene er det mindre stress med, men greit å få bilen komplett hvis en får tak i de riktige delene.
Ellers spørs det om ikke Østfold Felgteknikk skal få ta en jobb på felgene, samt at Eiker Motorshop skal få sko den med nye Goodrich-dekk med hvit skrift.
Det har nå gått flere år siden min siste Toyota-flørt. Den forrige var en MR2 MKII som jeg solgte i 2008, og har savnet mye siden den gang...
Etterpå har jeg hatt en lengre italiensk periode, med både nyere og eldre Alfaer, Fiater og Lanciaer. Morsomme japser har også kommet og gått, deriblant en Honda Civic Aerodeck VTi, en Subaru Legacy Turbo og en Civic MK4 16V "beater". Men en skikkelig entusiast-Toyota har manglet i livet mitt..!
Noe mindre sugen har jeg heller ikke blitt etter noen flotte GT86-turer. Med noen år i biljournalist-yrket fikk jeg blant annet mulighet til å kjøre Norges første eksemplar fra Barcelona til Norge (via Nürburgring, så klart!), flere road trips gjennom Norge og noen fantastiske runder på Nürburgring i både racingrigga GT86 og BRZ. Da fikk jeg troen på Toyota igjen og skjønte at det var på tide å få meg en til odel og eie...
Undertegnede og kollega Lord Arnstein Landsem (til venstre) ved avreise fra Barcelona i Norges første GT86. Denne lever i dag livet som Fredric Aasbøs driftingbil!
Men så er det jo de penga, da... Vanskelig å forsvare et billån på 3-400 000 kr for å kjøre Toyota GT86 når en vet at det finnes andre rimeligere alternativer som faktisk gir samme kjøreglede..!
Og så skal det sies at jeg alltid har vært svak for en spesifikk modell. En variant som omtrent ikke er å oppdrive i Norge (med et par hederlige unntak).
Løsningen ble å lete i Europa, og deriblant Sverige. Så, en sommerdag for bare et par uker siden, fikk jeg endelig se den på nettet. En kritthvit Toyota Celica Supra MKII med alle de riktige detaljene.
Den trenger litt TLC, men det passer i grunn fint siden den ikke får veteranbilstatus før til neste år.
Bilen hadde tilhørt en bilbutikk-eier i Karlstad de siste årene. Den hadde stort sett stått lagret på verkstedet hele tiden siden han ikke hadde tid til å bruke den.
Da butikken gikk konk, ble bilen solgt på tvangsauksjon. En rallysjåfør like utenfor Karlstad hadde holdt et øye på bilen i lengre tid og sto klar til å by da den kom opp.
Han fikk tilslag og tok med gliset hjem til rallygarasjen hvor planen var å få den helt i stand igjen. Men prioriteringene ble endret og rallysatsingen tok overhånd, både tidsmessig og økonomisk.
Etter litt pruting på pris ble både rallysjåføren og jeg fornøyd. Før jeg visste ordet av det, var jeg på vei til grensa bak rattet på min egen Celica Supra..!
Mekanisk er det snakk om 5ME-motoren med 140 hk, 5-trinns manuell og LSD. Bilen har gått ca 210 000 km, men bærer veldig lite preg av slitasje i drivverket. Verken clutch, girkasse eller diff lager lyder og alt føles riktig.
Motoren oppleves som sterkere enn tallene tilsier, med god respons og bra moment gjennom hele registeret. Savner i grunn ikke mer effekt, noe jeg trodde jeg kom til å gjøre.
Interiørmessig er den stort sett pen og velstelt, med et litt slitt førersete og et og annet bruksmerke. Generelt veldig bra for en 30 år gammel bil med et par hundre tusen kilometer bak seg.
Her kommer litt flere bilder. De lyver nok litt, her er det litt å ta tak i. Først og fremst er det litt rust. Ingenting farlig, men likevel en del som må tas før godkjenning, spesielt bak bakre hjulbuer.
Smådetaljer som nytt listverk langs dørene er det mindre stress med, men greit å få bilen komplett hvis en får tak i de riktige delene.
Ellers spørs det om ikke Østfold Felgteknikk skal få ta en jobb på felgene, samt at Eiker Motorshop skal få sko den med nye Goodrich-dekk med hvit skrift.
2010 Alfa Romeo 159 Ti
1986 Toyota Celica Supra MKII
1968 Fiat 600D
1986 Toyota Celica Supra MKII
1968 Fiat 600D
Ser flott ut på bilder, og småunik med rød dekor under plastlistene! 
Eg savner heller ikkje effekt i min... Godt å høyre at vi er fleire som liker denne motoren! Grom lyd!
Kor gjekk ruta di? Ser ut som eg må prøve samme turen! 
