Etter drøyt 13 år i dvale, er det på tide å tørke støv av legenden, og få den på veien igjen. Dette er ein bil som de fleste i den gamle harde kjerne i TS-ogn har hørt om på et eller annet tidspunkt.
Bilen ble importert til Norge frå Sveits i 1997, da ein lav-km strøken bil. Den ble importert av ein sjef på Jæger i Bergen, til hans datter. Ho ville dessverre ikkje ha bilen, så den ble solgt til ein Bergenser. I 1998 kjøpte ein kamerat av meg bilen, og dette ble fort ein bil eg ble forelsket i. Men som 18 åring hadde eg ikkje penger til å kjøpe når den skulle selges i 2000. 2 eiere og 2 år seinere, sommeren 2002 ble det endelig min sjanse og eg slo til!

Det første som ble handlet inn var senkesett fra mr2 klubben i UK, og gule koni. Neste ble rustfri eksos fra Janspeed, handlet med god hjelp frå Fattern, ei faksmaskin og et visakort. Ikkje like enkelt å handle frå det store utland den gangen.
Vinteren 2002/2003 er den einaste vinteren den er kjørt her i Norge, og den ble brukt flittig. Det var også vinteren eg oppdaga TS-OGN, og veldig mange av mine nærmeste autofile kompiser har eg frå den tiden.
Sommeren 2003 kom eg i kontakt med Paul Woods, og de som kjenner han veit at han har prøvd det meste med mr2. Den gangen var det 3S-GTE som var det hotteste å putte i aw11, så med friskt ungdommelig mot handlet eg inn deler og startet å bygge om. Våren 2004 sto bilen klar, med ein 2.gen 3S-GTE. Antar det var den første i Norge med denne komboen, men det blei fleire seinere.
https://youtu.be/DSE8DCtcctw



Jobbet med Toyparts ein periode når eg var student, og då ble det bygd ny motor med smidd innmat. Potensialet her ble dessverre aldri utnyttet, då oljepumpa takka for seg, og tok med seg turbo, veiv, staker, stempler og blokk ut på de evige jaktmarkeder. Det var gøy så lenge det varte, men ein dyr erfaring.

Høsten 2007 ble bilen parkert, motivasjonen var synkende, og bilen sto uten motor.
Bilen ble med diverse flyttelass, og har de siste 10 årene stått lagret i garasjen til mine foreldre. Til både frustrasjon og frustrasjon
.

Fleire alternative planer begynte å forme seg i hodet, men målet var at uansett kva motor som havnet i bilen, så skulle det være godkjent! Var lei av å få hjertebank kvar gong eg såg ein gul vest i veikanten. Sikkert alderen som spilte inn der tenker eg.
Hadde ein original 4A-GE stående, men det ble liksom litt tamt. Så når eg kom over ein 4A-GE blacktop til ein OK penge, så ble det handlet inn. Har bygd AW11 og E11 med blacktop tidligere, og det er egentlig ein morsom motor med masse turtall og rett lyd. Ikkje lenge etterpå handlet eg inn ein C60/64 kasse frå ein kar litt lengre sør i landet. Den hadde de riktige modifikasjonene, som inkluderte thorsen sperr frå zzw30. Planen var å bygge denne om, med deler frå ein C52 kasse, slik at eg fikk 6 gir på blacktopen.
Meeeeeen, så passer jo C60 kassen rett på ein anna artig toyota motor, blacktopen ble solgt.
Så, sommeren 2019 startet eg prosessen med å søke om å få godkjent 2ZZ-GE. Etter litt dialog fram og tilbake, et avslag for å så kjøre saken via SFOR, så fikk eg endelig ja på min søknad til Jula 2020! Fikk til og med ja på bremsene eg ville bruke, men som alltid med Vegvesenet, så er det enkelte forbehold.
Parallelt med søknadsprosessen ble motor handlet inn.
Normalt hadde eg tatt alt av elektrisk ombygging sjølv, er langt fra fremmed på det området. Og har gjort alt frå å bygge ledningsnett 100% frå bunnen av i banebil, via caldina motor i ST165/185 til blacktop i AW11. Men no er familiesituasjonen slik at det er lite egentid til å bruke på bil, så då må eg nesten prioritere. Paul Woods ble igjen ei hjelpende hånd. Han fikk tak i motor, og gikk over den for meg. Det inkluderte ny vannpumpe og servopumpe-delete. Han tilpasset ledningsnett til AW11, som han demonstrerte og funksjonstestet via videosamtale! Meget oppegående kar, servicen hans er enestående!

Lang innledning, kanskje litt i overkant, men når eg først skulle børste støvet av legenden så måtte eg nesten inkludere høgdepunktene.
Det går sakte på fram med klargjering til skilt, og har litt meir oppdateringer å dele etter hvert.
Bilen ble importert til Norge frå Sveits i 1997, da ein lav-km strøken bil. Den ble importert av ein sjef på Jæger i Bergen, til hans datter. Ho ville dessverre ikkje ha bilen, så den ble solgt til ein Bergenser. I 1998 kjøpte ein kamerat av meg bilen, og dette ble fort ein bil eg ble forelsket i. Men som 18 åring hadde eg ikkje penger til å kjøpe når den skulle selges i 2000. 2 eiere og 2 år seinere, sommeren 2002 ble det endelig min sjanse og eg slo til!
Det første som ble handlet inn var senkesett fra mr2 klubben i UK, og gule koni. Neste ble rustfri eksos fra Janspeed, handlet med god hjelp frå Fattern, ei faksmaskin og et visakort. Ikkje like enkelt å handle frå det store utland den gangen.
Vinteren 2002/2003 er den einaste vinteren den er kjørt her i Norge, og den ble brukt flittig. Det var også vinteren eg oppdaga TS-OGN, og veldig mange av mine nærmeste autofile kompiser har eg frå den tiden.
Sommeren 2003 kom eg i kontakt med Paul Woods, og de som kjenner han veit at han har prøvd det meste med mr2. Den gangen var det 3S-GTE som var det hotteste å putte i aw11, så med friskt ungdommelig mot handlet eg inn deler og startet å bygge om. Våren 2004 sto bilen klar, med ein 2.gen 3S-GTE. Antar det var den første i Norge med denne komboen, men det blei fleire seinere.
https://youtu.be/DSE8DCtcctw
Jobbet med Toyparts ein periode når eg var student, og då ble det bygd ny motor med smidd innmat. Potensialet her ble dessverre aldri utnyttet, då oljepumpa takka for seg, og tok med seg turbo, veiv, staker, stempler og blokk ut på de evige jaktmarkeder. Det var gøy så lenge det varte, men ein dyr erfaring.
Høsten 2007 ble bilen parkert, motivasjonen var synkende, og bilen sto uten motor.
Bilen ble med diverse flyttelass, og har de siste 10 årene stått lagret i garasjen til mine foreldre. Til både frustrasjon og frustrasjon

Fleire alternative planer begynte å forme seg i hodet, men målet var at uansett kva motor som havnet i bilen, så skulle det være godkjent! Var lei av å få hjertebank kvar gong eg såg ein gul vest i veikanten. Sikkert alderen som spilte inn der tenker eg.
Hadde ein original 4A-GE stående, men det ble liksom litt tamt. Så når eg kom over ein 4A-GE blacktop til ein OK penge, så ble det handlet inn. Har bygd AW11 og E11 med blacktop tidligere, og det er egentlig ein morsom motor med masse turtall og rett lyd. Ikkje lenge etterpå handlet eg inn ein C60/64 kasse frå ein kar litt lengre sør i landet. Den hadde de riktige modifikasjonene, som inkluderte thorsen sperr frå zzw30. Planen var å bygge denne om, med deler frå ein C52 kasse, slik at eg fikk 6 gir på blacktopen.
Meeeeeen, så passer jo C60 kassen rett på ein anna artig toyota motor, blacktopen ble solgt.
Så, sommeren 2019 startet eg prosessen med å søke om å få godkjent 2ZZ-GE. Etter litt dialog fram og tilbake, et avslag for å så kjøre saken via SFOR, så fikk eg endelig ja på min søknad til Jula 2020! Fikk til og med ja på bremsene eg ville bruke, men som alltid med Vegvesenet, så er det enkelte forbehold.
Parallelt med søknadsprosessen ble motor handlet inn.
Normalt hadde eg tatt alt av elektrisk ombygging sjølv, er langt fra fremmed på det området. Og har gjort alt frå å bygge ledningsnett 100% frå bunnen av i banebil, via caldina motor i ST165/185 til blacktop i AW11. Men no er familiesituasjonen slik at det er lite egentid til å bruke på bil, så då må eg nesten prioritere. Paul Woods ble igjen ei hjelpende hånd. Han fikk tak i motor, og gikk over den for meg. Det inkluderte ny vannpumpe og servopumpe-delete. Han tilpasset ledningsnett til AW11, som han demonstrerte og funksjonstestet via videosamtale! Meget oppegående kar, servicen hans er enestående!
Lang innledning, kanskje litt i overkant, men når eg først skulle børste støvet av legenden så måtte eg nesten inkludere høgdepunktene.
Det går sakte på fram med klargjering til skilt, og har litt meir oppdateringer å dele etter hvert.
MR2 MK1b - Legenden