Kjørt noen timer, har blitt ca 25 mil til nå. Har kjørt på alt fra motorvei uten trafikk, smale småveier, rushtrafikk, fine landeveier og det meste innimellom. Har hatt både opphold og regn, dagslys og mørke.
Etter ca 500m kjørt distanse var det klart at automatkassa er søppel. I alle fall hadde jeg aldri klart å leve med en slik girkasse. Rykk og napp, nøling og generelt irriterende oppførsel. Den er bra i 'sport' når man har høyt turtall og er i 'banemodus'. All annen kjøring er kassa et irritasjonsmoment. Så er det sagt.
Utenom det er bilen som forventet. Fin sittestilling, men jeg satt overraskende høyt. Har hatt MR2 mkII, og følte jeg satt lavere i den. God utsikt, bortsett fra blindsonen på venstre side. Speilene er veldig bra. God posisjon og god sikt i dem.
Rattet var lite og med godt grep. Fingrene falt fint på girsjalterne og kontrollene. Girspaken var som en manuell spak, fast og kontant i sporene. Noen små dunk fra girkasse og diff når bilen går i gir, men ingenting utover vanlig 'automat'dunk'.
Motorlyden er litt tam. Snerrer litt rundt 4-5000rpm, men ellers er det lite sinna.
Draget er jevnt, med en liten dip på midten. Akkurat som forventet. Litt skuffet av skyvet på toppen, hadde trodd den skulle komme litt mer, men allikevel stiger speedometeret overraskende raskt. Er nok litt vant med turbodiesel og trenger en omstilling akkurat her. Bilen er mer enn rask nok til å være hysterisk morsom på svingete veier, og selv midt i moment'dippen følte jeg aldri at jeg manglet krefter på vanlig vei. Men det er ingen lyskryssracer!
Når det ble svingete og farten og turtallet steg kom bilen virkelig til sin rett. Kjørte tur med en kamerat i hans NSX, og holdt lett følge i svingene. Virkelig artig å kjenne at dekk og chassis jobbet. Man fikk følelsen av at grensene var innen rekkevidde neste hele tiden, men at det ikke var farlig å overstige dem.
Styringen er bedre enn MR2 MkII. Spesielt bakenden likte jeg. Bilen føles nesten som den har midtmontert motor. Turn-in er lynkjapp, og ingen antydning til 'etterslep' på bakenden slik de fleste biler får. Den bare svinger, på en måte. Om man går på gassen midt i svingen blir man belønnet med at nesa legger seg enda tettere inn.
Det går an å sladde, selv med automatgir, men man må jobbe for det. En liten finte eller bare et rykk i rattet og fullt pådrag så kan man klare det, men man må gjøre det med vilje. Det er ingen problem å lage smultringer, også med automat.
Når man lar rumpa komme ut er den lett å kontrollere. Tor noen breie runder i en rundkjøring med vekslende sand og tørr asfalt, og selv på så skiftende underlag var det lett å holde sladden. Merk her at dette er den første bilen jeg har som i praksis kan sladdes. MR2 er ikke sladdbar, i mine øyne.
Alt i alt har det vært en svært morro dag. Bilen er deilig behagelig i kø og 'vanlig' kjøring, og så våkner den på episk vis når den får slippe ut på en øde landevei.
Gleder meg til første banedag!
