Alt ligger i Bandit tråden her inne
Husker ikke noe nøyaktig, men rundt 50lapper ble vel lagt i overhalingen av bilen? Og det blet særs strøkent.
Allerede et par år senere med SW20en var kursen allerede da adskillig dårligere, Latvia hadde gått over til Euro istedet for deres egen valuta osv.
Men for min del var også prosjektet på topp, jeg hadde liksom lite eller ingenting å tilføye det, og bilen ble ikke brukt så mye som jeg følte var rett. SW20en ble mye mer brukt, og det å ha et "fullført" prosjekt stående mest bare å støve gjorde at jeg valgte å selge. Lite med svingete asfaltveier her, og å kjøre til stjørdal /trondheim var ikke noe særlig morsomt med en bil jeg vet egner seg aller aller best på bane (med 20v motoren og coilovers), men som samtidig var for pen for banebruk.
SW20en var også mer moro en AW11 pga turbomotoren og mye bedre som langtursbil, den var rett og slett mye mer bunndrag i, og magisk med turboflutter og full boost i 2-3 giret var skummelt morsomt.
Men akkurat det med motor har jo blitt korrigert på bilen nå, rett motor med masse moment og mye moro etter veiene.
SW20n var kanskje et dårligere salg sånn sett, det var ganske så minty mint når jeg solgte. Men ikke godkjent motor og ingen billig løsning på akkurat det gnaget meg, samtidig som jeg også der var "ferdig" med prosjektet.
Så etter at jeg hadde solgt begge var jeg egentlig ferdig med morobiler, helt til kløen kom frem igjen etter å ha blitt gjeldsfri-ish og hadde lyst på en sommerbil. Valget på Mk3 ble perfekt, og i all hovedsak fordi at fruen kan kjøre, jeg kan sitte på litt. Og ikke minst, taket kan tas av, så man kan bare cruise og nyte åpen himmel. Med AW11 skulle jeg ha hatt bane i nærheten, eller i alle fall en drøss av svingete veier langsmed kysten. Med SW20 skulle jeg ha hatt alt godkjent. Og med Mk3 ble det full klaff, for min del, akkurat nå.
Så har begge bilene havnet i veldig gode hender akkurat nå, og da er jeg bare glad for å ha kunnet eie og ta vare på to skjønne biler, som jeg vet har det bra der de er i dag også

Om 50 år er jeg ikke her uansett, så må bare håpe at noe av det jeg har lagt min sjel i får leve videre, og da gir det ikke noe mening å tviholde på noe som man egentlig ikke har full glede av.